- Jeg var pasient på avdelingen og var en av de som trengte en og snakke med og kanskje en å holde i hånda, da jeg som mange andre var engstelig. Det kom pleiere fra andre avdelinger og skulle hjelpe til, men de pratet kun om hvordan de skulle klare å plassere pasientene rundt på allerede over fylte avdelinger. Ingen tok seg tid til å sette seg ned, eller berolige oss pasientene, forteller Svanhild Gustavsen Sollid.
De pleierne hun spurte den natta svarte at de ikke tilhørte den avdelingen hun lå på og var kun med for å bli med på evakueringen. Hun har kontaktet sykehuset i ettertid for å fortelle hvordan hun opplevde denne for henne dramatiske natten. Svaret hun fikk var ikke egnet til å berolige henne.
- De fortalte meg at personalet gjorde så godt de kunne ut ifra at de er altfor få på jobb i forhold til pasienter. Og når slike uforutsette ting skjer, må bare pasientene regne med å komme i andre rekke.
- Er ikke pasientene pleiernes viktigste oppgave og bør ikke en pleier vise medmenneskelighet selv om det er utenfor sin egen avdeling, spør Svanhild.
|