|
Overordnede målsettinger
Forslaget til en ny ordning på yrkesskadeområdet er todelt: Slå sammen dagens to regelverk i én lov og samle den administrative behandlingen i ett spor. Et mer rettferdig og tidsmessig yrkessykdomsregelverk. Forslaget innebærer en betydelig forenkling av regelverket.
To regelverk forenes i én lov, og juridisk og medisinsk spisskompetanse på et komplisert område samles. I tillegg vil én uavhengig enhet i offentlig regi treffe vedtak om erstatning etter ny lov. I forhold til en ordning hvor de enkelte forsikringsselskapene avgjør erstatningssakene, bidrar dette til økt likebehandling og forutberegnelighet, slik at arbeidstakerne sikres rettigheter i samsvar med regelverket. Den nye ordningen vil samlet sett trygge skadelidtes rettigheter.
Forslaget inneholder også en ”sikkerhetsventil” ved at sykdommer som ikke er inkludert på yrkessykdomslisten på visse vilkår skal kunne godkjennes som yrkesskade. Forslaget vil videre gi grunnlag for en mer tidsmessig utvikling på yrkessykdomsområdet, ved at partene i arbeidslivet involveres i oppdatering av yrkessykdomslisten i tråd med ny forskning.
Ny yrkesskadeordning balanserer på denne måten ulike interesser og kryssende hensyn som må ivaretas. Samtidig svarer ordningen på de utfordringene vi står overfor med et arbeidsliv i rask forandring.
Synspunkter fra høringsinstanser
Regjeringens forslag til ny yrkesskadeordning var på høring med frist 12. mars 2009. Et flertall av høringsinstansene støttet forslaget, men de mest sentrale organisasjonene i arbeidslivet hadde vesentlige innvendinger. De sentrale organisasjonene på arbeidstakersiden ønsket en ordning hvor vedtak som Arbeids- og velferdsetaten treffer i yrkesskadesaker skal binde forsikringsselskapets utbetaling av erstatning, eller at yrkesskadeområdet samles helt i Arbeids- og velferdsetaten.
Flere av organisasjonene mente forslaget til nytt regelverk var for stramt, og at arbeidstakerne gjennom forslaget ikke vil få en tilstrekkelig dekning for sykdommer de kan bli påført i arbeidet. Sentrale organisasjoner på arbeidsgiversiden ønsket en løsning som innebærer at yrkesskadesakene fortsetter som en forsikret ordning, der oppgjørene håndteres av forsikringsselskapene, mens yrkessykdommene kan håndteres i en ikke-forsikret ”pay-asyou-go” ordning som administreres av en mindre enhet i eller under Arbeids- og velferdsetaten. Arbeidsgiversiden var videre av den oppfatning at forslaget til nytt regelverk var for liberalt med hensyn til hvilke sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom. De var særlig kritiske til forslaget om en ”sikkerhetsventil” som skal gjelde alle sykdommer.
Forsikringsnæringens Hovedorganisasjon ønsket en løsning hvor yrkesskader og yrkessykdommer gjøres opp i forsikring, og finansieres fondert, men at det opprettes en offentlig kontroll- og kompetanseenhet som skal kontrollere selskapene.
I den videre dialogen har det ikke lyktes å samle organisasjonene om én løsning. Etter Regjeringens syn er det likevel nødvendig å få avklart saken. Høringssvarene er tilgjengelige på Arbeidsdepartementets hjemmeside:http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/hoeringer
Ny organisering
I modellen for en framtidig yrkesskadeordning legges det opp til å etablere en arbeidsskadeenhet som skal behandle yrkesskadesaker. Dette skal være et uavhengig forvaltningsorgan underlagt Arbeidsdepartementet og med et styre oppnevnt av departementet. Partene i arbeidslivet og forsikringsnæringen skal være representert i styret.
Arbeidsskadeenheten skal behandle og avgjøre krav om erstatning etter ny lov. Enheten skal ta stilling til godkjennelsesspørsmålet, og utmåle erstatning for økonomisk og ikkeøkonomisk (medisinske men) tap. Forvaltningslovens bestemmelser skal gjelde for saksbehandlingen. Videre foreslås det at arbeidskadeenheten får et ansvar for å gjøre relevant informasjon på yrkesskadeområdet tilgjengelig, samt et ansvar for statistikk på området.
Forsikringsselskapene skal avgjøre saker som gjelder dekning av utgifter til medisinsk behandling og tingskader forårsaket av arbeidsulykke. I tillegg skal de beregne og innkreve forsikringspremie fra arbeidsgiver, samt utbetale erstatninger i henhold til arbeidsskadeenhetens vedtak.
Nytt yrkessykdomsregelverk
I en ny ordning forutsettes det videreført et system med liste over yrkessykdommer som kan likestilles med yrkesskade. Dette har flere fordeler. Det gir enklere saksbehandling, bedre mulighet for styring med yrkessykdomsområdet og kontroll med kostnadene, og større forutberegnelighet for aktørene i arbeidslivet. Hvilke konkrete sykdommer som skal stå på en ny yrkessykdomsliste er ikke en del av reformforslaget, men vil bli behandlet som en egen sak. Det vises til at et offentlig utvalg i sin innstilling NOU 2008:
11 Yrkessykdommer har lagt fram forslag til en ny yrkessykdomsliste. Yrkessykdomslisten skal i utgangspunktet inneholde alle sykdommer som ut i fra anerkjent forskning på sammenhenger mellom arbeid og sykdom kan settes i sammenheng med yrket. Det vil bli utarbeidet regler med forskningsbaserte kriterier for at sykdommer skal kunne tas opp på listen. Det foreslås nye årsaks- og bevisregler for sykdommer som står på yrkessykdomslisten, i tråd med forslaget som ble sendt på høring i desember 2008.
Det innebærer at skadelidte får godkjent en sykdom som yrkessykdom der følgende kan sannsynliggjøres; sykdommen er inkludert på yrkessykdomslisten, påvirkningen på arbeidsplassen omfattes av listen, denne påvirkningen har skadeevne og symptomene har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen. Er disse vilkårene oppfylt, anses sykdommen som en yrkessykdom med mindre det kan sannsynliggjøres at den har andre og mer nærliggende årsaker (snudd bevisbyrde). For å gjøre regelverket rettferdig og tilstrekkelig fleksibelt, skal listesystemet kombineres med en ”sikkerhetsventil” som skal gjelde for alle typer sykdommer. Gjennom denne skal sykdommer som ikke står på yrkessykdomslisten, etter en individuell vurdering i den enkelte sak, likevel kunne godkjennes som yrkessykdom.
Det foreslås innført særskilte årsaks- og bevisregler for sykdommer som kan godkjennes etter ”sikkerhetsventilen”. Her må skadelidte bevise årsakssammenhengen mellom skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet og sykdommen. Den nærmere lovmessige utformingen vil bli drøftet og lagt fram i lovproposisjonen. For bedre å fange opp merrisikoen ved personløft, foreslås det innført regler om ”plutselig løfteskade”. Disse skal gjelde for visse typer akutte fysiske skader forårsaket av løft av person, uten krav til arbeidsulykke. Det må være årsakssammenheng mellom løftet og skadefølgen.
Tidsmessig yrkessykdomsordning - forskning
Regjeringen legger opp til at det etableres et permanent, rådgivende utvalg (arbeidssykdomsutvalg) som underlegges den nye arbeidsskadeenheten. Utvalgets hovedoppgaver skal være å utrede, vurdere og foreslå endringer av yrkessykdomslisten, initiere forskning, herunder ny forskning på sykdommer som så langt har vært vanskelig forskbare eller i yrker dominert av kvinner, og være oppdatert på internasjonal kunnskap på fagområdet. Utvalget skal også gi råd i enkeltsaker behandlet etter ”sikkerhetsventilen”. Utvalget skal bestå av medisinske eksperter, partene i arbeidslivet, representanter fra forsikringsnæringen og fra arbeidsskadeenheten. Sentrale aktører i arbeidslivet vil på denne måten kunne bidra løpende i utviklingen av yrkessykdomsområdet.
Finansiering av og kostnader knyttet til ny yrkesskadeordning
I dag finansierer arbeidsgiverne yrkesskadeordningen gjennom premieinnbetaling til forsikringsselskapene. I en ny yrkesskadeordning skal utgiftene fortsatt dekkes gjennom premien arbeidsgiverne betaler til forsikringsselskapene. Premien skal dekke erstatningsutbetalinger, drift av arbeidsskadeenhet og ankeinstans, forsikringsselskapenes utgifter knyttet til yrkesskadebehandling, refusjon til folketrygden og eventuelle utvidelser av regelverket. Arbeidsgiverfinansiering av en yrkesskadeordning gir viktige insentiver til forebygging av yrkesskader og yrkessykdommer. Regjeringen ser det derfor som riktig og nødvendig at en slik finansieringsmodell videreføres.
Kostnadsberegninger tilsier at selve etableringen av en arbeidsskadeenhet vil kunne beløpe seg til 170-200 mill. kroner, mens de årlige driftskostnadene (ved full operativ drift) vil bli om lag 150 mill. kroner. Forslaget til ny ordning forventes over noe tid å kunne gi en innsparing på om lag 150 årsverk i Arbeids- og velferdsetaten, som i dag forvalter folketrygdens yrkesskaderegelverk. Det legges til grunn at forsikringsnæringen avvikler saker etter yrkesskadeforsikringsloven, uten at virkningen av dette er nærmere anslått.
Anslagene er usikre, og det må foretas nærmere beregninger i forbindelse med framlegging av en lovproposisjon. Årlige utgifter til yrkesskader og yrkessykdommer er på om lag 2,5 mrd. kroner for dagens to ordninger til sammen. Et flertall av sakstilfellene er yrkesskader. Det antas at forslaget til nye årsaks- og bevisregler for listesykdommer og en ny sikkerhetsventil for sykdommer som ikke står på listen, vil kunne medføre noe økte utgifter. Dette vil avhenge av hvordan regelverket blir praktisert.
En ny yrkesskadeforsikringslov bør evalueres etter at den er iverksatt. Evalueringen skal blant annet vurdere om den nye yrkesskadeordningen ivaretar likestillingshensyn og kostnader. Regjeringen er opptatt av at arbeidsgivers kostnader skal holdes innenfor forsvarlige rammer. Også ordningens kostnader bør derfor gjennomgås i en slik evaluering
Regjeringen.no
|