|
Direktør Ingrid Finboe Svendsen
- Skal og kan forebygges
Arbeidstilsynet gjennomfører nærmere 18 000 tilsyn hvert år og ser at det er et stort potensial for å jobbe bedre med forebygging på norske arbeidsplasser.
- Mange bedrifter jobber godt og seriøst med å ivareta helsa og sikkerheten til sine ansatte. Men dessverre ser vi altfor ofte at mange ikke har det mest elementære på plass når det gjelder å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade. Det både kan og skal forebygges, sier Finboe Svendsen.
Noe av det viktigste en arbeidsgiver kan gjøre for å unngå at arbeidstakerne blir syke eller skadet av jobben, er å sørge for å ha oversikt over hva som kan gå galt på arbeidsplassen. De må vite hvordan de kan hindre uheldige hendelser og belastninger, og hvordan de kan begrense skadeomfanget hvis uheldige situasjoner likevel oppstår.
- For å kunne sette inn gode tiltak, er det først nødvendig å ha god oversikt over hvilke farlige situasjoner som kan oppstå, sier Finboe Svendsen.
Arbeidsrelatert sykdom koster mest
Ifølge rapporten utgjør tapte leveår og tapt livskvalitet som følge av sykdom og skader, 63 prosent av den totale kostnaden på 30 milliarder. De direkte kostnadene til behandling, uførepensjon og tapt produksjon utgjør 37 prosent.
Tapte leveår og tapt livskvalitet som følge av sykdom koster 15,6 milliarder kroner årlig. Ulykkene koster 3,2 milliarder årlig.
Smerter i korsryggen og arbeidsrelatert lungekreft er de to største årsakene til tapt livskvalitet på grunn av sykdom eller skade på jobb. Klemulykker er den typen ulykker som fører til flest dødsfall og gir de største samfunnskostnadene av dødsulykkene. SINTEF anslår i rapporten at 20 prosent av alt sykefravær er arbeidsrelatert.
- Det er viktig både å forebygge akutte ulykker og belastninger og eksponering som over tid kan få alvorlige konsekvenser for arbeidstakernes helse. Hvert år dør rundt 500 personer fordi de har blitt eksponert for kjemikalier i arbeidslivet, sier Finboe Svendsen.
Byggenæringen mest risikoutsatt
Tall fra Arbeidstilsynet viser at det skjedde 182 dødsfall knyttet til arbeidsulykker i landbasert arbeidsliv mellom 2011 og 2014. Det betyr 45,5 tilfeller per år.
Byggenæringen er på topp med 9,75 dødsfall per år. Så følger jord- og skogbruk med 7 dødsfall, transport og lagring med 5,75 og industri med 4,75. Men regnes dødsfall i forhold til hvor mange som jobber innen sektoren, er det de som jobber i landbruket, som er mest risikoutsatt.
Når det gjelder skader som ikke er dødelige, viser rapporten at de alvorlige skadene er hyppigst i bygge- og anleggsvirksomhet, i industri og i skogbruk og fiske. Det er også i de samme bransjene at det totale omfanget er størst. De mest alvorlige skadene skjer ved fallulykker.
Totale, årlige kostnader ved arbeidsrelaterte dødsfall, sykdom og skader:
Kostnadskategori Årlig kostnad (1000)
Arbeidsskadedødsfall (tapte leveår) 1 045 296
Arbeidsrelaterte skader behandlet i spesialisthelsetjenesten 124 168
Arbeidsrelaterte skader behandlet ved legevakter 227 900
Arbeidsrelatert sykefravær (dagsverk) 8 279 722
Tapt livskvalitet (inkl. død) pga. arbeidsrelatert sykdom 15 618 852
Tapt livskvalitet (inkl. død) pga. skade (uførejusterte leveår) eksklusive drukning og arbeidsskadedødsfall 2 177 496
Uføretrygd (antall uførepensjonister) 2 561 707
Totalt 30 035 141
Fra Sintef-rapporten Kostnader ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader.
|